Mitt første møte i hagelaget

Jeg har vært ute å måket takraset fra dobbeltgarasjen.....  og så kom jeg på at jeg skulle fortelle om mitt første møte med et hagelag for å få opp humøret litt :-)
Bildet er av min hvite hortensia som jeg passer godt på med vann.

Jeg abonnerer på et par hageblader og hadde fått med meg at det skulle være møte i hagelaget. I alle de år hadde det vært svært begrenset med hageinteresse i omgangskretsen. Så jeg så en mulighet til å bli kjent med flere som hadde samme interesse for hage og blomster. I garderoben møtte jeg ei dame på min alder. Det var også hennes første møte, og vi tok følge inn i lokalet. Ante fred og ingen fare da vi gikk inn i rommet der det skulle være. Det er ingen overdrivelse å si at 99% av de som var tilstede var betraktelig tilårskomne - slik ca. 80 så det ut som. Mange av disse hage og blomster entusiastene var det også. Lurte på om jeg var gått feil en liten stund, men det hadde jeg jo ikke. Jeg så fort at vi to nye damer var de yngste, og siden aldersforskjellen var på ca. 30-35 år følte jeg meg en smule utilpass. Det så heller ikke ut som om det skulle komme flere fra vår generasjon.
Temaet var "stiklinger" og det var for å høre om dette vi var kommet. Vi fant oss en plass å sitte. Litt ubekvem og med en surrealistisk følelse, men pent og pyntelig sitter vi å følger med. Plutselig dukker det opp en mann med DET svære kameraet, og tror du ikke at han sikter mot oss. Hvorpå min nye venninne kommenterer "nå ligger vi tynt an". Da kjente jeg at det rykket i kroppen - lysten til å flykte var sterk og jeg kjempet en hard kamp for å bli sittende. Så sikkert veldig lurt ut - en gjeng med seriøse pensjonister som følger med på foredraget - og så meg - med et stivnet flir i ansiktet og latteren boblende i kroppen. Skal tro hvilken avis det  kommer i? Å neiii.....
Temaet for kvelden var stiklinger, og det var innleid profesjonell hjelp til å fortelle om hvordan dette skal gjøres. Min jevngamle og jeg hvisket entusiastisk om felles interesser - blomster, - for vi hadde nok hørt det meste før? Etter foredraget lener den eldre damen på min høyre side seg mot oss og sier: "Jeg hører dere hadde mye å snakke om, men dere snakket lavt, så vi ble ikke forstyrret!" Ugh... hvor gamle var det vi var igjen? Merk - jeg smilte pent tilbake :-)
Som du skjønner var begynnelsen skrekkingytende, men så ble alt så mye bedre. Gamle damer (og en herre) å snakke om blomster med, kaffe og kaker, - salg av stiklinger for 7 kroner pr. stk. Det ble med noen med hjem kan vi vel si. Merkingen var ikke så god -så jeg vet bare at jeg har fått litt forskjellig - og at et par av de er en "veldig fin hengepetunia".
En stuetøffel plante fra bordet ble også med hjem. Den fikk jeg fordi det var første gang jeg var der. Kjempekoselig kveld! Jeg kan ikke huske sist jeg har ledd så mye og så hjertelig i en periode på 2 timer. Det gjorde godt, og jeg smilte enda  da jeg våknet morgenen etter. Gjett hvem som skal på hagelagets møte neste måned også!